Ju Jitsu

Ju jitsu (kan også staves jujutsu, ju-jitsu, jiu-jitsu m.m.) er opprinnelig Japansk – hovedsakelig ubevæpnet – stridskunst. ‘Ju’ kan forstås som føyelig, formbar eller myk; ‘jitsu’ kan oversettes som kunst, metode eller teknikk.

Ju jitsu er en såkalt moder-art og mange andre arter, som aikido, judo og brasiliansk jiu-jitsu, har sitt utspring fra ju jitsu.

Mens mange arter har blitt endret, for eksempel i retning av sport og idrett, har ju jitsu i all hovedsak beholdt særpreget. Dette særpreget er i dag i mindre grad nærstridsmetoder og i vesentlig større grad moderne, allsidig og funksjonelt selvforsvar.

Arten inneholder strategier og metoder i alle posisjoner (stående, sittende, liggende) – frigjøringer, unnvikelser, avledninger og blokkeringer; slag, spark og støt; holde-, -lede og låsegrep; fallteknikk, nedlegginger, kast og fellinger; bruk av nervepunkter; våpenforsvar.

Selv om fokuset vårt er tekniske løsninger med kvalitet, er treningen dynamisk i størst mulig grad. Dette betyr at ju jitsu er veldig allsidig trening som gir et godt fysisk grunnlag og utvikling av motoriske ferdigheter. 

Målet vårt er å ha et treningsmiljø for barn og voksne av begge kjønn, hvor allsidig og god fysisk trening, mestringsopplevelse, trygghet og trivsel er alfa og omega.


Kort historikk

Selv om stridskunstene ju jitsu er en del av, strekker seg mange hundre år tilbake i tid, oppstod ju jitsu som et samlebegrep først under Edo-perioden i Japan. Denne tidsepoken ble også kalt Tokugawa-perioden, og den varte fra 1603 til 1868.

Opprinnelig ble Japansk stridskunst, inkludert ju jitsu trent innen såkalte ‘ryu’ (en ‘ryu’ er å forstå som skole eller tradisjon).

Arten var opprinnelig rettet mot nærstrid med og uten våpen og i ulike ‘ryu’ ble ju jitsu gjerne trent samtidig med bruk av sverd, spyd, bil og bue, stokk m.m. disse artene hadde navn som kenjutsu, iaijustu, kyujutsu, bojutsu, sojutsu m.m.

Felles for alle artene er at de ble betraktet som bujutsu (stridskunst, kampkunst, militær vitenskap) og de ble trent av krigere, ‘bushi’. ‘Samurai’ er et annet kjent begrep for den samme krigerkasten.

Under og etter den relativt fredelige Edo-perioden i Japan, begynte mange av de opprinnelige stridskunstene å endre form og innhold. Innen mange skoler ble effektivitet gradvis endret i retning av estetikk og etikk. Også mosjon og etter hvert fredelig kappestrid (konkurranse og idrett) ble utviklet basert på de eldre kunstene.

Rene ju jitsu-skoler og -former ble også dannet i Edo-perioden, hvorav enkelte eksisterer den dag i dag.

Ju jitsu kom til Vesten (USA og Europa) på slutten av 1800-tallet, og har siden utviklet seg videre til moderne metoder for sivilt selvforsvar, militære metoder, polititeknikker og yrkesrettede metoder for kontroll og beskyttelse.

Levert avIdrettenOnline